Holdbarhet som mål på god helse og dyrevelferd

Godt management er grunnlaget for god holdbarhet på melkekyrne, men en kan ikke nødvendigvis snu på det og si at kort holdbarhet er et tegn på mye sykdom og dårlig velferd. I første artikkel i serien så vi at holdbarheten på norske melkekyr er påvirket av økonomiske og politiske rammer. Utrangeringsstrategi på en gård er preget av avgjørelser som er påvirket av mange faktorer, for eksempel tradisjon, økonomi, avlsstrategi og dyrehelse. På noen gårder er strategien å utrangere kyr før de får problemer som er vanligere hos eldre kyr, slik som melkefeber og klauvlidelser. En kan også ha besetninger som lar dyr leve lengre enn det de burde både ut fra økonomiske og dyrevelferdsmessige årsaker. Slik sett er ikke lang holdbarhet på melkekyrne i seg selv et godt direkte mål på dyrevelferd, og du bør heller gå inn og se hva ligger bak tallene.

Hvordan står det til på din gård?

På tine.medlem.no (og om kort tid i Eana360) finner du flere måltall som sier noe om holdbarhet på din gård. Delindikator livslengde i Tine dyrevelferdsindikator er en god plass å starte. Fargen på denne gir en indikasjon på hvordan du ligger an i forhold til andre gårder. De 25 prosent høyeste er farget grønne, mens de 25 prosent laveste er farget røde. Gjennomsnittlige besetninger er farget grå. Denne delindikatoren legger spesielt vekt på utrangeringer innen 15 dager etter kalving. Utrangering på dette tidspunktet er som regel knyttet til kalvingsvansker eller sjukdom i perioden rundt kalving. Dersom det skjer utrangeringer kort tid etter kalving hos deg så bør du gå inn på forebygging av melkefeber og se på årsaker til kalvingsvansker. Hvordan er fôring og oppstalling av sinkyr? Legges det til rette god en stressfri kalving i besetningen? I hvilket hold er kyrne når de kalver? Både veterinær og fôringsrådgiver er viktige sparringspartnere her.

Andre mål på holdbarheten i Kukontrollen

Andre mål på holdbarhet ligger i perioderapportene i Kukontrollen, for eksempel gjennomsnittlig antall laktasjoner ved utrangering, hvor landsgjennomsnitt var 2,8 laktasjoner i 2024. Utskiftingsprosenten (andel utrangerte kyr) sier også noe, men dersom du selger kyr, vær oppmerksom på at også disse inngår i dagens tall. Gjennomsnittlig utskiftingsprosent for besetninger i Kukontrollen i 2024 var 38 prosent (inkludert solgte dyr) og 36 prosent dersom solgte dyr ikke ble tatt med.

For å se mer på hva som ligger bak gjennomsnittstallene for holdbarhet i din besetning kan du gå inn og se på årsaker til utrangering på kyr. Detaljer om utrangeringsårsaker på landsbasis beskrev vi i artikkelen i forrige nummer av Buskap. Blant årsakene til ufrivillig utrangering er det ofte fruktbarhet og jurhelse som dominerer.

«Først når en har tatt tak i de største årsakene til ufrivillig utrangering kan en tørre å redusere kvigetilgangen»

Tiltak for å forbedre holdbarheten

Bedre holdbarhet er ikke nødvendigvis det som økonomisk sett er mest gunstig for mange bønder. Kjøttproduksjon utgjør ofte en stor del av inntekten på melkegårder i Norge, og noen må ut for å gi båsplassen videre til neste generasjon. Det finnes ingen optimal utrangeringsprosent gyldig for alle gårder – dette må være tilpasset gårdens ressurser og båsplasser. Å se på andelen ufrivillig utrangerte kyr og ta tak i årsakene til det vil uansett være nyttig for de fleste. Først når en har tatt tak i de største årsakene til ufrivillig utrangering kan en tørre å redusere kvigetilgangen. Husk at grunnlaget for god holdbarhet starter med godt kalvestell og ungdyroppdrett. Kalvebrosjyren og kvigebrosjyren fra Tine tar opp viktige punkter her.

«Blant årsakene til ufrivillig utrangering er det ofte fruktbarhet og jurhelse som dominerer»

Fruktbarhet

Fruktbarhet er en viktig årsak til utrangering, særlig blant førstekalvere. Det er viktig at en har ei kvige som er stor nok, men ikke for feit ved kalving. Førstekalvskyrne er fortsatt i vekst og trenger energi både til videre utvikling og til mjølkeproduksjon. Kviger som er for feite eller for tynne ved kalving har økt risiko for å ikke vise brunst innen rimelig tid etter kalving, sammenlignet med kviger i normalt hold. I tillegg til et godt system for å fange opp brunst, er aktiv bruk av besetningens veterinær viktig for å vurdere om dyrene er i normal syklus, har stille brunst, eller om de har gått i anøstrus (brunstmangel) og trenger behandling. Videre kan det være nødvendig å vurdere ekstra mineraltilskudd siste månedene før kalving, noe som kan øke sannsynlighet for bedre fruktbarhet. Både foringsrådgiver og veterinær kan gi råd rundt dette temaet.

Du har allerede investert i kviga for at hun skal få sin første kalv. Da er det viktig at hun også blir drektig igjen og går videre inn i andre laktasjon, i stedet for å bli utrangert. Førstekalvskyrne representerer ofte den beste genetikken i besetningen, og det er derfor ekstra viktig å ta vare på dem. I verste fall kan manglende drektighet føre til behov for innkjøp av kyr for å opprettholde produksjonen med den risiko for smittsom sjukdom det måtte medføre. Det er derfor både et økonomisk og helsemessig poeng å sikre at de førstelaktasjonskyrne du ønsker å beholde, faktisk blir drektige.

Jurhelse

Utrangering på grunn av jurhelse skjer som oftest fordi kua har hatt en mastitt som ikke ble bra eller har kronisk høyt celletall. På grunn av smitterisiko er det viktig for den friske delen av besetningen at det ikke går for mange slike «fiaskokyr» rundt, spesielt hvis de er kronisk infiserte. Disse dyra bidrar også mye til høyt celletall i tankmjølka. Prinsipper for jurhelsekontroll er, som det alltid har vært: Rene og robuste dyr som melkes skånsomt. Videre er det viktig å overvåke og kontrollere de bakteriene med størst konsekvenser for jurhelsa. Mange gårder har mye å hente på å flytte fokus fra behandling til forebygging av mastitt. «Godt jur» er en strategi som handler om å fange opp og redusere forekomsten av de bakteriene som har størst konsekvenser for jurhelsa og melkekvaliteten. Godt jur er å bruke speneprøver, sinbehandling og utrangering i rett kombinasjon for besetningen. Ved å følge Godt jur-strategien forventes det færre mastittbehandlinger, lavere tankcelletall og færre utrangeringer på grunn av jurhelse.